Paint!, 2009,
Camera: Canon 450D
Archive
Dette fotografiet var utgangspunkt for et maleri som for tiden står stuet vekk halvferdig sammen med min gigantiske kolleksjon av ventende prosjekter. Kanskje en dag. Det er alltid nye ideer som kommer i veien.
Betre seint enn aldri?
Er det lov å si det? Eg prøvar:
GRATULERA MED DAGEN JEANETT!
Trodde du eg hadde gløymt deg? Neida. Eg er berre ekstremt treg.
For å gjere opp for tregheta mi skriver eg denne bloggen i staden for ein kort fjesbok-melding.
Håper du har det bra i Oslo, staden som eg saknar utroleg mykje. Eg saknar deg. Og alle andre.
Hugsar du floga i brødet på Rust? Eg saknar Rust. Eg hadde spist den floga om eg kunne vore der med deg og gjengen i kveld.
Alle dei cafébesøk vi har vore på: Brød og aioli på Rust, enkel latte (på lett) på Blings (aldri i verda om eg kan seie noko sånt her i barteby haha), sjokoladescones på United Bakeries, Café Europa, Tullin, og ikkje minst Strudel!
Også hadde vi ein super utflukt til Anne på lande' med søte lam!
Eg gløymar heller aldri alle dei gongene vi har spist grønnsakssuppe med pølse og hvitauksbaguattar.
Konsertane med Brandi Carlile og Sie Gubba (eg vet du likte det :D)
Det er ein ting som eg ikkje fekk tid til som eg gjerne skulle gjort. Eg var på veg til å samle ein heiagjeng til deg, som skulle komme på overraskningsbesøk under ein av håndballkampane dine. Det ble det aldri noke av, men høyr med Rune, han skulle være med :)
Eg håper vi treffast altfor fort. Til da må du kose deg masse i tigerby, så skal eg kose meg i barteby.
Og igjen: Gratulera med Dagen som var 5. oktober. Dagen med stor D. STORD! Du er den beste av alle Stord-væringar. Da vet du det :)
Klem frå Vibe
INSPIRATION | HAROLD WHIITTLES
This photo was shot by photographer Jack Bradley, and depicts the exact moment this boy, Harold Whittles hears for the very first time ever. The doctor treating him has placed an earpiece in his left ear.
Du vet du har en god dag når..
..du i løpet av 10 minutter klarer å:
1: bomme på koppen med munnen så du får espresso over hele trynet og nedover toppen.
2: mens dette skjer glemmer at du har satt på vasken med toppa i på kjøkkenet, noe som resulterer i at det er vann over hele kjøkkenet, i skapet under vasken, nedi søppelbøtta, oppi kattmaten og generelt over alt.
3: når du skal skru av kranen i farta river med deg kaffekoppen som faller gulvet og blir pulverisert.
..og etter dette reagerer med å smile og tenke dette var egentlig gøy, og enda bedre om det hadde vært noen andre som kunne sett det live. Da vet du at du har en god dag :)
1: bomme på koppen med munnen så du får espresso over hele trynet og nedover toppen.
2: mens dette skjer glemmer at du har satt på vasken med toppa i på kjøkkenet, noe som resulterer i at det er vann over hele kjøkkenet, i skapet under vasken, nedi søppelbøtta, oppi kattmaten og generelt over alt.
3: når du skal skru av kranen i farta river med deg kaffekoppen som faller gulvet og blir pulverisert.
..og etter dette reagerer med å smile og tenke dette var egentlig gøy, og enda bedre om det hadde vært noen andre som kunne sett det live. Da vet du at du har en god dag :)
Salgsutstilling Café Stredet
Nå har jeg og Janne Sandmark stilt ut 7 malerier på Café Stredet i Pilestredet Park, Oslo.
Den 10. juni vil det bli hengt opp flere, da disse er under eksamenssensur frem til da.
Den 10. juni vil det bli hengt opp flere, da disse er under eksamenssensur frem til da.
Dette blir gøy, og velkommen skal alle være på vernissage den 11. juni!
Et reisebrev fra Paris
Jeg har funnet ut hva jeg vil her i livet. Jeg skal kjøpe meg et speilreflekskamera og bo i Paris.
Jeg kjente meg så lykkelig der. Bare gå rundt veldig sakte eller veldig fort, og bare nyte omgivelsene. Møte noen blikk på veien og utveksle smil. Ta ting helt spontant samtidig som man har en plan med dagen. Være på marked. Det er sjarmerende gamle ting der. Gamle postkort som ble sendt for mange år siden, og få år siden. Et er stemplet med 1940. Du blir motivert til å lære deg fransk for å kunne oversette det skrevne.
Sitte på Sacre Ceur. Høre på god og mindre god gatemusikk. Synge med. Observere at en fyr klatrer opp lyktestolpen med ballen på hodet. Spise god falafel som Lenny Kravitz anbefaler. Drikke verdens, min verdens beste chai latte.
Få valget mellom å tryne for hver tiende meter eller konstant gå baklengs uten å tryne. Få valget mellom å hele livet gå med hjelm, eller hele livet gå med polvotter. Hva ville du valgt? Jeg ville valgt å tryne, man kan utrette mye mellom metrene. Jeg ville gått med hjelm, men kunne ta på noen.
Bo på Young & Happy. Du føler deg ung. Du er lykkelig. Sove i overkøya og være glad for at du ikke blir sjøsyk. Frykte for livet til Elisabeth under deg. Henger senga sammen? Lage hytte til henne med lakenet i søvne.
Oppdage at du kjenner noen som har sett hånda til Sarkozy. Bli tilbudt en het natt av en ekkel fransk mann, som ikke skjønner hvorfor vi jentene ikke ville. Vi norske jentene var ikke sånn i pornofilmene. Men så var de franske mennene hyggelige i filmene også, som Heidi så bra sa.
Å kunne prøve deg på et språk som er så vakkert at du får vondt i ganen når du prøver å snakke det. Det startet med å spørre hostelvakta "what is good night i English?", bli påmint dette gjennom hele turen, men ende opp i å få høre at du har en god fransk aksent. Da er det håp.
Møte den søteste gamle bareier med sine flotte, små, runde briller i Moufftard som sier "Jag har varit på Skarnes". Han kan du veksle mellom fransk, norsk og arabisk med. Jeg måtte ta med et norskt flagg neste gang. Polsk får man også prøvd seg på i Paris. Tenk å bli så overdrevet omtalt som mor Teresa fordi du ikke forlater en som er så full at han ikke vet hvordan han skal komme seg hjem. Det skjer i Paris. Kan ikke forlate en som er høflig, veldig søt og har en utrolig kul frisyre. Miste nøkkelkortet til Janne. Skal inn og sove halv seks om morgenen, får ikke kontakt med rommet. Der senga er. Denne natta var kald. Blir tilbudt å låne en seng hos de franske i etasjen over. Kanskje. Janne åpner. Senga mi.
Du får et dedikert møte med Rousseau og håper stille at du fikk en naturlig oppvekst. Man blir inspirert på Shakespeare and Company; lille høye meg får lyst å skrive. Sitte der inne i den fantasi- og bokfulle bokhandelen og la meg fascinere over menneskene som er oppslukt i ord. Å drikke vin; rosévin, hvitvin, rødvin. God vin. Frisk vin. Vin som gjør deg glad. Et glass per kafé. En teori i praksis. Prøve ost. Lære å like chevre og brie. Jeg likte det. Stolt. Frosken tar vi neste gang. Kjøpe baguetter og føle deg fransk. Drikke øl for å feire St. Ptarick. Guinness, Kronenbourg, Desperados.
Være en icebreaker når du sier bonjour for sent på dagen. Du retter opp, sier bonsoir, og kelneren raser ivei på fransk. Den andre omtaler den andre for dum, og du svarer med at det er du og. Når man skryter av kelneren får man en fantastisk tale om hvor dedikert han er til jobben sin. Han kan tusen takk på norsk. Du sier værsågod. Du blir håndgeleid frem når du spør etter toalettet.
Å spise crepe mixte med fromage og jambon foran eiffeltårnet i følge med to fotografer som tar vakre bilder. Du drar på Tokyo de palais og ser et bord som svever i luften. Stoler er stilt opp. Du leter etter komposisjonen og får lyst til å sette deg. Du skriver under på at du går inn i et rom på egen risiko. Du får ikke lov til å ta på andres ansikter, spesielt øynene. Du trer opp på plattået som er elektrostatisk med store metallplater hengende ned fra taket. Strømtråder trer frem og tilbake. Lyden av høyspenning overdøver. Du skal føle hvordan det er å få flere tusen volt gjennom deg. Det er tung og trykkende luft. Jeg kjente det i hodet. Du blir statisk og kjenner deg tung. Matt, men oppglødd fordi du er nysgjerrig. Du føler at det knitrer i hodet. Du hører at det knitrer. Dette er et kunstverk.
Det er sol og du ligger på trappekanten og myser mot eiffeltårnet. Små gutter leker med båter i vannet nedenfor. Skatere hopper og lander. Faller av og til. Hopper igjen. Vi drar mot metroen. Vet at det snart er ferdig, men er ikke vemodig. Lykkelig. Oppdager at vi har gått ned på en togstasjon og ikke metro. Vi trenger hjelp. En, ikke meg trykker på en rød knapp. Sirenen går. Uler høyt. Mannen i høytalleren snakker fransk; "...mademoiselle..." Vi: "no. anglaise." Sirenen stopper. Det står Alarme over boksen. Vi går ut og inn på metroen.
På flyplassen smaker du det siste av Paris for denne gang; den beste plommen som fins. For meg. Deler den. Hvis man fikk mulighet til å stoppe tiden, ville jeg gjort det. Vurdert det.
Hva ville du valgt; et helt liv med ulykkelig kjærlighet eller et liv uten kjærlighet? Jeg vet ikke. Sove godt på flyet hjem. Hjem til dyne. Jeg vil tilbake. Da skal jeg ta med meg speilrefleks.
Jeg kjente meg så lykkelig der. Bare gå rundt veldig sakte eller veldig fort, og bare nyte omgivelsene. Møte noen blikk på veien og utveksle smil. Ta ting helt spontant samtidig som man har en plan med dagen. Være på marked. Det er sjarmerende gamle ting der. Gamle postkort som ble sendt for mange år siden, og få år siden. Et er stemplet med 1940. Du blir motivert til å lære deg fransk for å kunne oversette det skrevne.
Sitte på Sacre Ceur. Høre på god og mindre god gatemusikk. Synge med. Observere at en fyr klatrer opp lyktestolpen med ballen på hodet. Spise god falafel som Lenny Kravitz anbefaler. Drikke verdens, min verdens beste chai latte.
Få valget mellom å tryne for hver tiende meter eller konstant gå baklengs uten å tryne. Få valget mellom å hele livet gå med hjelm, eller hele livet gå med polvotter. Hva ville du valgt? Jeg ville valgt å tryne, man kan utrette mye mellom metrene. Jeg ville gått med hjelm, men kunne ta på noen.
Bo på Young & Happy. Du føler deg ung. Du er lykkelig. Sove i overkøya og være glad for at du ikke blir sjøsyk. Frykte for livet til Elisabeth under deg. Henger senga sammen? Lage hytte til henne med lakenet i søvne.
Oppdage at du kjenner noen som har sett hånda til Sarkozy. Bli tilbudt en het natt av en ekkel fransk mann, som ikke skjønner hvorfor vi jentene ikke ville. Vi norske jentene var ikke sånn i pornofilmene. Men så var de franske mennene hyggelige i filmene også, som Heidi så bra sa.
Å kunne prøve deg på et språk som er så vakkert at du får vondt i ganen når du prøver å snakke det. Det startet med å spørre hostelvakta "what is good night i English?", bli påmint dette gjennom hele turen, men ende opp i å få høre at du har en god fransk aksent. Da er det håp.
Møte den søteste gamle bareier med sine flotte, små, runde briller i Moufftard som sier "Jag har varit på Skarnes". Han kan du veksle mellom fransk, norsk og arabisk med. Jeg måtte ta med et norskt flagg neste gang. Polsk får man også prøvd seg på i Paris. Tenk å bli så overdrevet omtalt som mor Teresa fordi du ikke forlater en som er så full at han ikke vet hvordan han skal komme seg hjem. Det skjer i Paris. Kan ikke forlate en som er høflig, veldig søt og har en utrolig kul frisyre. Miste nøkkelkortet til Janne. Skal inn og sove halv seks om morgenen, får ikke kontakt med rommet. Der senga er. Denne natta var kald. Blir tilbudt å låne en seng hos de franske i etasjen over. Kanskje. Janne åpner. Senga mi.
Du får et dedikert møte med Rousseau og håper stille at du fikk en naturlig oppvekst. Man blir inspirert på Shakespeare and Company; lille høye meg får lyst å skrive. Sitte der inne i den fantasi- og bokfulle bokhandelen og la meg fascinere over menneskene som er oppslukt i ord. Å drikke vin; rosévin, hvitvin, rødvin. God vin. Frisk vin. Vin som gjør deg glad. Et glass per kafé. En teori i praksis. Prøve ost. Lære å like chevre og brie. Jeg likte det. Stolt. Frosken tar vi neste gang. Kjøpe baguetter og føle deg fransk. Drikke øl for å feire St. Ptarick. Guinness, Kronenbourg, Desperados.
Være en icebreaker når du sier bonjour for sent på dagen. Du retter opp, sier bonsoir, og kelneren raser ivei på fransk. Den andre omtaler den andre for dum, og du svarer med at det er du og. Når man skryter av kelneren får man en fantastisk tale om hvor dedikert han er til jobben sin. Han kan tusen takk på norsk. Du sier værsågod. Du blir håndgeleid frem når du spør etter toalettet.
Å spise crepe mixte med fromage og jambon foran eiffeltårnet i følge med to fotografer som tar vakre bilder. Du drar på Tokyo de palais og ser et bord som svever i luften. Stoler er stilt opp. Du leter etter komposisjonen og får lyst til å sette deg. Du skriver under på at du går inn i et rom på egen risiko. Du får ikke lov til å ta på andres ansikter, spesielt øynene. Du trer opp på plattået som er elektrostatisk med store metallplater hengende ned fra taket. Strømtråder trer frem og tilbake. Lyden av høyspenning overdøver. Du skal føle hvordan det er å få flere tusen volt gjennom deg. Det er tung og trykkende luft. Jeg kjente det i hodet. Du blir statisk og kjenner deg tung. Matt, men oppglødd fordi du er nysgjerrig. Du føler at det knitrer i hodet. Du hører at det knitrer. Dette er et kunstverk.
Det er sol og du ligger på trappekanten og myser mot eiffeltårnet. Små gutter leker med båter i vannet nedenfor. Skatere hopper og lander. Faller av og til. Hopper igjen. Vi drar mot metroen. Vet at det snart er ferdig, men er ikke vemodig. Lykkelig. Oppdager at vi har gått ned på en togstasjon og ikke metro. Vi trenger hjelp. En, ikke meg trykker på en rød knapp. Sirenen går. Uler høyt. Mannen i høytalleren snakker fransk; "...mademoiselle..." Vi: "no. anglaise." Sirenen stopper. Det står Alarme over boksen. Vi går ut og inn på metroen.
På flyplassen smaker du det siste av Paris for denne gang; den beste plommen som fins. For meg. Deler den. Hvis man fikk mulighet til å stoppe tiden, ville jeg gjort det. Vurdert det.
Hva ville du valgt; et helt liv med ulykkelig kjærlighet eller et liv uten kjærlighet? Jeg vet ikke. Sove godt på flyet hjem. Hjem til dyne. Jeg vil tilbake. Da skal jeg ta med meg speilrefleks.
Hva varmer mer enn en klem?
I februar hadde jeg og Janne Free Hugs-kampanje
Vi fikk mange utrolige gode klemmer og snappet også opp noen historier og gullkorn underveis.
Klemmer: "Må få klem på begge sidene, hvis ikke blir en skeiv".
En klemmer hadde nylig vært på klemming i Chile med 50.000 andre, arrangert av det kommunistiske partiet.
Klemmer: "Må få klem på begge sidene, hvis ikke blir en skeiv".
En klemmer hadde nylig vært på klemming i Chile med 50.000 andre, arrangert av det kommunistiske partiet.
En klemmer løper mot meg i full fart, tar tak i meg, og svinger meg rundt som om jeg var lett som en fjær, snakk om å få en skikkelig klem!
En klemmer er uteligger. Han er rørt. Da ble jeg det og. Han går forsiktig mot meg, jeg åpner armene klar til å gi en klem. Han går raskere mot meg og gir meg en ordentlig god, lang klem. Tenk at det ikke skal mer til for å glede en annen, og gjøre en person lettere til sinns.
En forretningsmann løper i full fart på vei til å sikkert rekke en buss eller trikk. Jeg står der med skiltet over hodet. Når han ser det virker det som han et par sekunder plutselig har glemt hvorfor han sprang. Han stopper opp og gir meg en, ja rask klem, men også en veldig ordentlig god klem. Så kommer han på hvor han var på vei og legger på løp igjen.
En klemmer er en liten gutt som ser sjenert opp på meg. Faren snakker til ham på fransk. Jeg setter meg ned på huk og han går mot meg, jeg gir han en lang men forsiktig klem, slipper han, men han står der fremdeles som om han ikke ville stoppe klemmingen. For en hengivelse.
Etter endt klemming følte jeg meg så utrolig lykkelig. Jeg var ladet opp med klemmer. Jeg er sikker på at etter denne dagen har jeg forlenget livet mitt med ti år, minst.
We need four hugs a day for survival
Eight hugs a day for maintenance
Twelve hugs a day for growth
~Virginia Satir~
The nicest thing about a hug is that you usually can't give one
without getting one ~unknown~
Eight hugs a day for maintenance
Twelve hugs a day for growth
~Virginia Satir~
The nicest thing about a hug is that you usually can't give one
without getting one ~unknown~
Subscribe to:
Posts (Atom)