Jeg kjente meg så lykkelig der. Bare gå rundt veldig sakte eller veldig fort, og bare nyte omgivelsene. Møte noen blikk på veien og utveksle smil. Ta ting helt spontant samtidig som man har en plan med dagen. Være på marked. Det er sjarmerende gamle ting der. Gamle postkort som ble sendt for mange år siden, og få år siden. Et er stemplet med 1940. Du blir motivert til å lære deg fransk for å kunne oversette det skrevne.
Sitte på Sacre Ceur. Høre på god og mindre god gatemusikk. Synge med. Observere at en fyr klatrer opp lyktestolpen med ballen på hodet. Spise god falafel som Lenny Kravitz anbefaler. Drikke verdens, min verdens beste chai latte.
Få valget mellom å tryne for hver tiende meter eller konstant gå baklengs uten å tryne. Få valget mellom å hele livet gå med hjelm, eller hele livet gå med polvotter. Hva ville du valgt? Jeg ville valgt å tryne, man kan utrette mye mellom metrene. Jeg ville gått med hjelm, men kunne ta på noen.
Bo på Young & Happy. Du føler deg ung. Du er lykkelig. Sove i overkøya og være glad for at du ikke blir sjøsyk. Frykte for livet til Elisabeth under deg. Henger senga sammen? Lage hytte til henne med lakenet i søvne.
Oppdage at du kjenner noen som har sett hånda til Sarkozy. Bli tilbudt en het natt av en ekkel fransk mann, som ikke skjønner hvorfor vi jentene ikke ville. Vi norske jentene var ikke sånn i pornofilmene. Men så var de franske mennene hyggelige i filmene også, som Heidi så bra sa.
Å kunne prøve deg på et språk som er så vakkert at du får vondt i ganen når du prøver å snakke det. Det startet med å spørre hostelvakta "what is good night i English?", bli påmint dette gjennom hele turen, men ende opp i å få høre at du har en god fransk aksent. Da er det håp.
Møte den søteste gamle bareier med sine flotte, små, runde briller i Moufftard som sier "Jag har varit på Skarnes". Han kan du veksle mellom fransk, norsk og arabisk med. Jeg måtte ta med et norskt flagg neste gang. Polsk får man også prøvd seg på i Paris. Tenk å bli så overdrevet omtalt som mor Teresa fordi du ikke forlater en som er så full at han ikke vet hvordan han skal komme seg hjem. Det skjer i Paris. Kan ikke forlate en som er høflig, veldig søt og har en utrolig kul frisyre. Miste nøkkelkortet til Janne. Skal inn og sove halv seks om morgenen, får ikke kontakt med rommet. Der senga er. Denne natta var kald. Blir tilbudt å låne en seng hos de franske i etasjen over. Kanskje. Janne åpner. Senga mi.
Du får et dedikert møte med Rousseau og håper stille at du fikk en naturlig oppvekst. Man blir inspirert på Shakespeare and Company; lille høye meg får lyst å skrive. Sitte der inne i den fantasi- og bokfulle bokhandelen og la meg fascinere over menneskene som er oppslukt i ord. Å drikke vin; rosévin, hvitvin, rødvin. God vin. Frisk vin. Vin som gjør deg glad. Et glass per kafé. En teori i praksis. Prøve ost. Lære å like chevre og brie. Jeg likte det. Stolt. Frosken tar vi neste gang. Kjøpe baguetter og føle deg fransk. Drikke øl for å feire St. Ptarick. Guinness, Kronenbourg, Desperados.
Være en icebreaker når du sier bonjour for sent på dagen. Du retter opp, sier bonsoir, og kelneren raser ivei på fransk. Den andre omtaler den andre for dum, og du svarer med at det er du og. Når man skryter av kelneren får man en fantastisk tale om hvor dedikert han er til jobben sin. Han kan tusen takk på norsk. Du sier værsågod. Du blir håndgeleid frem når du spør etter toalettet.
Å spise crepe mixte med fromage og jambon foran eiffeltårnet i følge med to fotografer som tar vakre bilder. Du drar på Tokyo de palais og ser et bord som svever i luften. Stoler er stilt opp. Du leter etter komposisjonen og får lyst til å sette deg. Du skriver under på at du går inn i et rom på egen risiko. Du får ikke lov til å ta på andres ansikter, spesielt øynene. Du trer opp på plattået som er elektrostatisk med store metallplater hengende ned fra taket. Strømtråder trer frem og tilbake. Lyden av høyspenning overdøver. Du skal føle hvordan det er å få flere tusen volt gjennom deg. Det er tung og trykkende luft. Jeg kjente det i hodet. Du blir statisk og kjenner deg tung. Matt, men oppglødd fordi du er nysgjerrig. Du føler at det knitrer i hodet. Du hører at det knitrer. Dette er et kunstverk.
Det er sol og du ligger på trappekanten og myser mot eiffeltårnet. Små gutter leker med båter i vannet nedenfor. Skatere hopper og lander. Faller av og til. Hopper igjen. Vi drar mot metroen. Vet at det snart er ferdig, men er ikke vemodig. Lykkelig. Oppdager at vi har gått ned på en togstasjon og ikke metro. Vi trenger hjelp. En, ikke meg trykker på en rød knapp. Sirenen går. Uler høyt. Mannen i høytalleren snakker fransk; "...mademoiselle..." Vi: "no. anglaise." Sirenen stopper. Det står Alarme over boksen. Vi går ut og inn på metroen.
På flyplassen smaker du det siste av Paris for denne gang; den beste plommen som fins. For meg. Deler den. Hvis man fikk mulighet til å stoppe tiden, ville jeg gjort det. Vurdert det.
Hva ville du valgt; et helt liv med ulykkelig kjærlighet eller et liv uten kjærlighet? Jeg vet ikke. Sove godt på flyet hjem. Hjem til dyne. Jeg vil tilbake. Da skal jeg ta med meg speilrefleks.
